Hva er kraftforholdet til en gassfjær?

1.Kraft ved ubelastet lengde.Når fjæren er avlastet, gir den ingen kraft.
2.Kraft ved oppstart.På grunn av en kombinasjon av friksjonskraft lagt til X antall N produsert av trykket i sylinderen, viser kurven tydelig at kraften øker stort sett så snart en gassfjær komprimeres. Når friksjonen er overvunnet, synker kurven. Hvis fjæren har vært i ro en stund, kan det igjen kreve ekstra kraft for å aktivere gassfjæren. Eksemplet nedenfor viser forskjellen mellom første og andre gang gassfjæren komprimeres. Hvis gassfjæren brukes regelmessig, vil kraftkurven være nær den nederste kurven. En gassfjær som er i ro en stund, vil sannsynligvis være nærmere den øverste kurven.
3.Maksimal kraft ved kompresjon.Denne kraften kan egentlig ikke brukes i strukturelle sammenhenger. Kraften oppnås bare som et øyeblikksbilde når det kontinuerlige trykket/bevegelsen stopper. Så snart en gassfjær ikke lenger beveger seg, vil gassfjæren forsøke å gå tilbake til startposisjonen, og derfor er den brukbare kraften mindre, og kurven faller til punkt 4.
4.Maksimal kraft som en fjær gir.Denne kraften måles ved starten av gassfjærens rekyl. Dette viser det korrekte bildet av hvor mye maksimal kraft en gassfjær gir når den står stille på dette punktet.
5.Kraft levert av gassfjæren i tabeller.Etter normale standarder bestemmes gassfjærens styrke fra en måling av kraften ved de resterende 5 mm vandringen mot dens utstrakte status, og i stillstand.
6.Kraftkvotient.Kraftkvotienten er en beregnet verdi som angir kraftøkningen/-tapet mellom verdiene ved punkt 5 og punkt 4. Dermed en faktor for hvor mye kraft en gassfjær taper ved retur fra sitt maksimale vandringspunkt 4 til punkt 5 (maks. vandring forlenget – 5 mm). Kraftkvotienten beregnes ved å dele kraften ved punkt 4 med verdien ved punkt 5. Denne faktoren brukes også i motsatt situasjon. Hvis du har kraftkvotienten (se verdi i tabellene våre) og kraften ved punkt 5 (kraften i tabellene våre), kan kraften ved punkt 4 beregnes ved å multiplisere kraftkvotienten med kraften ved punkt 5.
Kraftkvotienten er avhengig av volumet i sylinderen kombinert med tykkelsen på stempelstangen og mengden olje. Dette varierer fra størrelse til størrelse. Metaller og væsker kan ikke komprimeres, og det er derfor bare gassen som kan komprimeres inne i sylinderen.
7.Demping.Mellom punkt 4 og punkt 5 kan man se en bøy i kraftkurven. Det er på dette punktet dempingen starter, og det er demping for den resterende delen av bevegelsen. Demping skjer ved at olje må sive gjennom hull i stempelet. Ved å endre kombinasjonen av hullstørrelser, mengden olje og oljeviskositet, kan dempingen endres.
Demping kan/bør ikke fjernes helt, da det er en fullstendigkomprimert gassfjærved plutselig fri bevegelse av stempelet vil ikke bli dempet, og dermed kan stempelstangen strekkes ut fra sylinderen.